Sykkeltur

Sist tirsdag var det helligdag i den katolske kirken og offisiell fridag for gasserne. Dette førte med andre ord til at det ikke ble noe språkundervisning på oss den dagen. Dagen i forveien hadde vi bestemt oss for at vi ville bruke den uventa fridagen litt konstruktivt, så klokka 8 tirsdag morgen sto vi i kø for å leie sykler. Målet for dagen var en 5 mil lang sykkeltur, blant annet innom en vulkan-sjø litt utenfor Antsirabe.

Klar for verden - med hver vår sykkel og halvannen-liter vannflaske-

Vi var innom en lokal silkefabrikk, hvor vi fikk komme inn å hilse på noen damer som satt og vevde skjerf av råsilke. Alt fra det å spinne trådene fra silke-kokonger til å farge og veve stoffene ble gjort helt på gamlemåten og det var fascinerende å se hvor drevne de var.

Én dame bruker 2-3 dager på å veve et enkelt silke-skjerf.
Det er mye jobb!

Etter en kilometer eller to med asfaltvei etter silkefabrikken bestemte vi oss for å sykle rundt et stort vann som lå ved veien. For å si det sånn så var det slutten på skikkelige veier og vi kom helt inn på dagliglivet. Folk sto på rekker og rad i vannkanten og vaska klær, unger lekte og koste seg i vannet og innimellom var det menn som sto og kasta garn i forsøk på å skaffe litt mat. En avslappende atmosfære, tross den steikende sola.

Folk står vasker klær i vannkanten. De nyvaskede klærne blir
så lagt utover bakken, busker eller det som måtte finnes i
nærheten, for å tørke.

Som seg hør og bør på en sykkeltur så klarte vi selvfølgelig å pungtere den ene sykkelen, men når man har en ekstra dekkslange og en haug med gassiske «sykkelreperatører», så er et pungtert dekk bare en unnskyldning for et koselig sammentreff. Etter hvert så ble det veldig mange som hadde en mening om hvordan man kunne skifte dekk på best mulig måte, men jo flere kokker, desto mere søl. Så redningen ble til slutt at vår nederlanske sykkel-utleiger tilfeldigvis sykla forbi og kunne hjelpe oss med saken.

Mange hjelpende hender.
Personen i oransje var sykkel-utleigeren, som tilslutt var
 den som fikk orden på sakene.

Etter noen lange, varme mil på sykkelsetet nådde vi til slutt vulkan-sjøen, som var turens mål. Der møtte vi en haug med skole-unger som gladelig viste en gjeng dau-slitne nordmenn det som var verdt å se og høre om plassen.

Fire glade nordmenn foran vulkan-sjøen.
Noen ganger er det lov med litt turist-faktor.

Når vi heiv oss på syklene igjen etter pausen, skifta været brått fra steik-sol til hølje-regn. Noe som først kom som et deilig avkjølende avbrekk i varmen, helt til det plutselig slo oss at vi hadde ca 3 mil igjen å sykle hjem. Så noen timer seinere var det 4 ganske greit våte, sølete og ikke minst slitne jenter som leverte tilbake syklene. Men alt i alt var det en super tur og sykling er en fantastisk måte å komme litt nærmere innpå det afrikanske hverdagslivet.

Deilig med asfalt de siste to milene.

Oppdrag utført!

Noen andre inntrykk fra turen:

Til tider er det ganske krevende å sykle her,
med folk, kyllinger og okse-kjerrer i fleng.

De deler opp bakkene i platåer hvor de dyrker ris og diverse
grønnsaker og salater.

Veier er det ikke så farlig med, man kommer alltids fram uansett.

Madagaskar har sine fantastiske oaser,
og nå når regnet har begynt å komme så blir det veldig frodig.