Our house..

Nå er vi kommet fram til Fandriana, som er landsbyen vi skal bo og jobbe i fram til april. Direkte oversatt til norsk betyr ordet fandriana seng og blant gasserne i Antsirabe og i Tana blir det sagt at det skjer aldri noe i Fandriana, der er det bare rolig. Nå når jeg er her selv skjønner jeg hva de mener. Det er lite bråk fra trafikken (rett og slett fordi det ikke er så mye trafikk her), gatene er ikke overfulle av folk og selgere er ikke så utrolig innpåslitne som de kan være andre steder. Men for min del synes jeg det er deilig å slippe alle selgerne og tiggerne som det har vrimla av de andre stedene vi har vært til nå.

Når det gjelder huset vi bor i, så er det et koselig lite hus (absolutt stort nok for to personer). Huset bærer preg av at det er nordmenn som pleier å bo her og vi har det meste av praktiske ting vi trenger, det lå til og med en ostehøvel her. Strømmen er det derimot verre med. De første to dagene gikk vi helt uten strøm, men nå har vi hatt noen timer til dagen i det minste, så nå kan vi ikke klage. Men skal jeg være helt ærlig, så synes jeg det er deilig at vi har så lite strøm. For det første så MÅ vi tenne stearinlys og oljelamper etter klokka 6 for å kunne se noe i det hele tatt, noe som egentlig er ganske koselig. For det andre så har jeg lagt meg i 7-9 tida for når alt er mørkt og stille, så blir man fem ganger mer trøtt med en gang, noe som er greit når vi står opp kl 6 hver morgen.

Home, sweet home!

Vann-tilgang har vi vært heldige med så langt. Vi tror vannet gikk - altså forsvant – en stund idag, men vi har en vanntank på taket som samler opp regnvann eller at den fyller seg opp når vi har vann. I hvert fall så kobla vi inn den, så bortsett fra at vannet er litt grumsete, er alt bare velstand. (For spesielt interesserte så både koker og filtrerer vi drikkevannet, så det er ingen fare med litt grumsevann i springen.)

Ellers så kan jeg nevne at vi har fått oss hushjelp, som som lager middag for oss fire dager i uka. Hu har hatt fast jobb hos nordmenn som har bodd i huset her tidligere. Vi tenkte det var greit å la hu fortsette å ha noen å jobbe for, i tillegg til at det sparer oss for masse tid når vi slipper å lage middag. Særlig når vi nesten jobber fra soloppgang til solnedgang, med unntak av to timer midt på dagen fra 12 til 14. I tillegg tror jeg vi sparer inn det vi betaler henne i at hu får matvarene for gassisk pris på markedet. Noe som ofte er flere ganger billigere enn det vi kjøper det for, uansett hvor mye vi prøver å prute. Hushjelpen vår er for øvrig ei herlig lita dame som lager like god norsk som gassisk mat. Vi har gitt henne frie tøyler, så det er like spennende å se hva det er hu steller i stand hver dag. (Men vi har sagt at hu ikke bare må lage norsk. Nå når vi først er på Madagaskar, så vil vi prøve den gassiske maten.)

Gjett hva som plutselig sto på menyen en dag..
..hjemmelagde kjøttkaker. Supergodt!

På lørdagene så er det stormarked i sentrum, så da er det litt større utvalg på markedet her. Det er blant annet bare på lørdagene de selger kylling. Vel og merke levende kylling som man må slakte og flå selv. Så vil du ha kyllingmiddag på en torsdag, så får du inkludert kjæledyr på kjøpet, i hvert fall for en stund ettersom at du må ha høna gående i hagen i en uke.

Morgendagens middag?

Hvis det er noen spørsmål om hvordan vi bor eller driver med, så er det bare å spørre i kommentarfeltet under, så skal jeg prøve å svare, så fort jeg får strøm. (Vi klarer utrolig nok å få Internet i huset her noen ganger, ved å koble opp via telefon-nettet, riktignok bare når vi har strøm.)

På vei til markedet (15 min å gå). Det er i skole-/arbeidstida,
så det er litt vel tomt, selv til Fandriana å være.