Salama e!

Nettopp landet i Antananarivo etter to dager med reising.

Endelig får jeg lagt ut et blogg-innlegg jeg og.. etter noen dager med strømbrudd i tide og utide og ustabilt nett, så har nok bloggingen blitt litt nedprioritert. Men jeg skal prøve å bli litt flinkere fra nå :)

I uka som har vært har vi bodd på den gassiske kirkas ungdoms-senter i Sabotsy Namehana (litt utenfor Anatananarivo), sammen med en gassisk pastorfamilie og en kinesisk sopp-bonde. Der har vi hatt en kort innføring i gassisk historie og kultur, lært hvordan vi skal handle på markedet og ta bussene her (noe som er lettere sagt enn gjort, når man snakker veldig lite gassisk og enda mindre fransk).

Været har for det meste vært sol og varmt, men det har vært litt kaldere enn forventa til tider, så både ullsokker og ulltrøye er allerede tatt i bruk av noen av oss! ;)

Maria (team-partner), meg, Marte
og Helisoa (vår gassiske kontaktperson)

Ellers har det vært mange nye inntrykk og mye å tenke over...

... vi har besøkt en gassisk døveskole (hvor Silje og Marte skal jobbe) og hatt en forholdsvis ok samtale med noen av de døve elevene på gassisk tegnspråk.

... vi har smakt noe gassisk mat, noe som vanligvis består av 90 % ris og resten en eller annen laoka (direkte oversatt: tilbehør til ris) som kan være alt fra kjøtt til kokte, salte blader. Det merkeligste jeg har spist til nå er en liten blomst de kan ha i maten, som gjør deg nummen i munnen. (For de av dere som lurer på om jeg har spist lemur, så må jeg nok skuffe dere og si at den er freda, så jeg verken har eller kommer mest sannsynlig ikke til å spise lemurkjøtt.)

... jeg har fått et gassisk telefon-nummer: 00261348525508, så nå er det bare å sende melding :) Og når vi først er inne på telefoner, så har jeg allerede klart å bli frastjålet en av de tre gamle mobilene jeg hadde med meg (skåret ut av en sidelomme i en bukse jeg hadde på meg) Jeg blir nesten fascinert over at de i det hele tatt får det til, uten at jeg merker noe.

En av de dagligdagse turene i taxi-be'ene.

... vi har reist mye fram og tilbake til sentrum med taxi-be, som er en minibuss-størrelse buss, hvor de i motsettning til norske minibusser klarer å presse 29 stykker inn i hver buss (det er selvfølgelig hvis man ser bort i fra at man fint kan ha en unge eller to på fanget og har du flere barn kan du sette en på fanget til naboen, ingen problem). Hvert «sete» er maks 30 cm, noe som er litt i minste laget for normal norsk bakdel, men etter tre år på Kvitsund så lærer man at det er ingenting som heter trangt, bare sosialt.

... vi har vært med på korøvelse med et gassisk kor, noe som ble en småkomisk opplevelse når sangene var på gassisk og fransk (og ettersom at vi kun hadde et keyboard så måtte selvfølgelig sangene synges i en takt som passer med tromme-innstillingene på keyboardet).

... vi har hatt nesten daglig kakerlakk-jakt på kjøkkenet vårt og sett alt fra søte små til de litt værre 5+ cm store beistene, som ikke er fult så koselige.

En koselig middag ute på balkongen. Utsikt utover deler av
uteområdet til den gassiske kirkens ungdomssenter. 

I dag forlot vi Tana (Antananarivo) for denne gangen og er nå kommet fram til Antsirabe, som er byen vi skal ha språk-kurs de neste tre ukene. Jeg merker jeg gleder meg til å lære litt mer gassisk, for når man ikke kan verken fransk eller gassisk, så er det begrensa hvor dype samtaler man kan føre kun med kroppsspråk.

Veloma!

Vi fant en kameleon i et tre når vi var ute og gikk tur igår.
Og mens vi sto og så på, så skifta han farge fra grønn til gul.

Dagens transport i Antsirabe.