Nytt telefonnr

Jeg har funnet ut at det forrige mobil-abonomentet ikke mottar meldinger fra Norge, så da har jeg fått meg et til. (Nå har jeg altså to.) Nytt nummer er 00261322699848.

Misjonærmøte

Nå er vi akkurat kommet hjem fra Misjonærmøte - en langhelg hvor alle misjonærene på Madagaskar samles for å gå gjennom ulike temaer, få informasjon fra hovedkontoret i NMS, ha oppbyggende bibeltimer og ha en norsk ferie fra hverdagen.

I tillegg til mange interessante informasjonsmøter, ble det mye tid til avslapping, god mat (kan bl.a nevne en veldig god hjemmelaget mango-is), uno-spill og lek med misjonærbarn i løpet av helga.

Uno-spill i skyggen.

Misjonærgjengen på Madagaskar er en herlig blanding av folk og en god miks av både norske og gassiske gener. Gjennom helga ble vi litt bedre kjent med de ulike misjonær-familiene, som vanligvis er spredt rundt i hele landet, og vi fikk høre litt mer om hva de driver med og hvorfor de har valgt et liv på Madagaskar.

 

Misjonsmøtet ble holdt på et gjestehus, 7 km utenfor Antsirabe, ved navn Madalief. Madalief ble startet av hollandske Remy som en videreføring av et prosjekt for gatebarn som ble startet for mange år siden. Nå er mange av barna der vokst opp og klare for arbeidslivet. På grunn av få ledige arbeidsplasser på Madagaskar for tiden, var det vanskelig for mange av disse ungdommene å få jobb. Derfor ble Madalief i utgangspunktet startet for å syselsette unger fra gatebarn-hjemmet (i tillegg til noen arbeidere fra nobolandsbyen). Gjestehuset ligger nydelig til litt utenfor allfarsvei og er absolutt til å anbefale for folk som tenker seg en tur til Madagaskar og Antsirabe i framtiden (og det er ingen fare, de har både varmtvann og europeisk do..!).

Paviljongen som for anledningen ble brukt til alt fra matsal
til forelesninger og bibeltimer. 

Posiposy, et veldig vanlig framkomstmiddel på Madagaskar.
Du betaler en liten sum, så blir du trukket dit du skal av en
løpegutt. På bildet blir konseptet vist fram av misjonærbarna.

Kjøttkaker, kirke og korøvelse

Vi har nå vært på Misjonærmøte siden forrige uke, og på grunn av nettproblemer før avreise kommer det her et litt forsinka blogg-innlegg:

(mandag 24. oktober)

Gassisk gudstjeneste

Igår var vi på vår første gassiske gudstjeneste. Hver søndag så har de tre gudstjenester i den lutherske kirka i Antsirabe. Klokka 6, 10 og 14. Som ferske, uerfarne normenn, så ble vi anbefalt å dra på den første gudstjenesten kl 6, ettersom at det da ennå er litt svalt og kjølig i kirka. I tillegg tar gudstjenesten maks 4 timer, siden de må være ferdige til kl 10 (når den neste gudstjenesten starter). Og for å være helt ærlig, så var fire timer lenge nok for min del, særlig når vi ikke forstår mer enn ett og annet sjeldent ord i preken, salmer og kunngjøringer. Bare kunngjøringene alene tar mellom en og to timer, så da går de fleste ungdommene ut av kirken og har det sosialt utenfor, før kommer de inn igjen til kollekten.

I motsettning til veldig mange norske kirker, så var det stappfullt i den enorme kirka her. På mitt øyemål vil jeg påstå at det var i hvert fall et par tre tusen. Alt fra små spedbarn og ammende mødre, til gamle menn og koner. Det var rett og slett folk fra alle faser i livet og fra ulike klasser i samfunnet, samlet under ett tak. Noen i sine fineste silkekjoler, mens andre i en slitt gammel t-skjorte eller joggedress (noe som godt kan være det fineste eller eneste de har å ta på seg).

En annen ting som er spesielt med den gassiske gudstjenesten er at den er utrolig lik den norske gudstjenesten på mange punkt. For det første er selve kirkebygget (i hvert fall i Antsirabe) veldig likt en gammel norsk steinkirke, presten har den samme prestedrakten som i Norge, mange av salmene de har er direkte oversatt fra norsk og som i Norge spilles det orgel til salme-sangen. Det viser tydelig at de norske misjonærene, som har vært her i over hundre år har hatt en stor innflytelse på den gassiske kirken; hvordan de gjennomfører og praktiserer ting.

Korøvelse med NorMal gospel

På søndagskvelden fikk vi være med på korøvelse med et gassisk gospelkor. Navnet NorMal gospel er en forkortelse av Norwegian Malagasy, og etter det jeg har forstått er det mange norske misjonærer som har vært med i dette koret tidligere. Maria kjenner blant annet flere av medlemmene der fra når hun bodde her som liten. Til min overraskelse så var det flere av ungdommene i koret som kunne flytende norsk og enda mer overrasket ble vi da en av sangene var en norsk sang ingen av oss (Hald-studenter) hadde hørt før. Men gasserne slutter aldri å overraske.

Ellers så har vi laget hjemmelagde kjøttkaker og grovt brød, så nå har vi litt norsk husmannskost liggende i fryseren til dager hvor vi trenger et lite norsk avbrekk fra Madagaskar. 

Nå er det tilbake til skolebenken for å lære litt mer språk, før vi skal være med på Misjonærmøte fra torsdag til søndag.

En av mange lange, men lærerike språktimer.

En liten oppdatering..

Nå har vi allerede hatt èn av tre uker med språkkurs. Jeg merker at noen ord og gramatikk-regler begynner å feste seg i hukommelsen, så det er gøy. Men med ord som hahalala (skal kjenne) og hihinana (skal spise), for å ikke glemme prakteksemplaret Nanana namana ianao (Du hadde en venn), så blir det fortsatt en del surr.

Angående Afrikas rike mangfold, så har jeg gjort en stor oppdagelse: De har både havregryn og tørrgjær på Madagaskar! Riktignok gjemt bak andre navn, men det er ingen tvil om at innholdet er det samme. Så her er det bare velstand og mulighet for å lage både havregrøt og grove rundstykker.

Jeg fått inntrykk av at veldig mange av de norske Hald-studentene er veldig opptatt av trafikken i de ulike landene, så da tenkte jeg at jeg kunne fortelle en liten historie herfra:

         Når vi skulle reise til Antsirabe, så skulle vi vi først ta taxi til buss-stasjonen. Det var jo i og for seg greit nok, men for den bittelille Renault-taxien vi satt i så ble det litt for mye. Midt på den verste humpeveien dunka understellet på bilen nedi bakken så hele eksosrøret og lydpotta datt av. Hva gjør man med det? Joda, man tar et tau og prøver å knytte hele greia fast igjen. Og når det ikke funker, så kjører man bare videre uten. Det enkle er ofte det beste. Men det skal nevnes at det var ganske deilig å komme fram til buss-stasjonen etter 20 min i en bil som høres ut som innsiden av en motorsag.

Ellers så er livet bra, vi har skilpadder i hagen, jeg er små-solbrent på skuldrene, jordbær koster 3000 per kilo (noe som tilsvarer rundt 10 NOK) og imorgen er vi invitert på middag hos en norsk misjonær-familie.

Mandra-pihaona – vi snakkes!

(bilder kommer senere)

Salama e!

Nettopp landet i Antananarivo etter to dager med reising.

Endelig får jeg lagt ut et blogg-innlegg jeg og.. etter noen dager med strømbrudd i tide og utide og ustabilt nett, så har nok bloggingen blitt litt nedprioritert. Men jeg skal prøve å bli litt flinkere fra nå :)

I uka som har vært har vi bodd på den gassiske kirkas ungdoms-senter i Sabotsy Namehana (litt utenfor Anatananarivo), sammen med en gassisk pastorfamilie og en kinesisk sopp-bonde. Der har vi hatt en kort innføring i gassisk historie og kultur, lært hvordan vi skal handle på markedet og ta bussene her (noe som er lettere sagt enn gjort, når man snakker veldig lite gassisk og enda mindre fransk).

Været har for det meste vært sol og varmt, men det har vært litt kaldere enn forventa til tider, så både ullsokker og ulltrøye er allerede tatt i bruk av noen av oss! ;)

Maria (team-partner), meg, Marte
og Helisoa (vår gassiske kontaktperson)

Ellers har det vært mange nye inntrykk og mye å tenke over...

... vi har besøkt en gassisk døveskole (hvor Silje og Marte skal jobbe) og hatt en forholdsvis ok samtale med noen av de døve elevene på gassisk tegnspråk.

... vi har smakt noe gassisk mat, noe som vanligvis består av 90 % ris og resten en eller annen laoka (direkte oversatt: tilbehør til ris) som kan være alt fra kjøtt til kokte, salte blader. Det merkeligste jeg har spist til nå er en liten blomst de kan ha i maten, som gjør deg nummen i munnen. (For de av dere som lurer på om jeg har spist lemur, så må jeg nok skuffe dere og si at den er freda, så jeg verken har eller kommer mest sannsynlig ikke til å spise lemurkjøtt.)

... jeg har fått et gassisk telefon-nummer: 00261348525508, så nå er det bare å sende melding :) Og når vi først er inne på telefoner, så har jeg allerede klart å bli frastjålet en av de tre gamle mobilene jeg hadde med meg (skåret ut av en sidelomme i en bukse jeg hadde på meg) Jeg blir nesten fascinert over at de i det hele tatt får det til, uten at jeg merker noe.

En av de dagligdagse turene i taxi-be'ene.

... vi har reist mye fram og tilbake til sentrum med taxi-be, som er en minibuss-størrelse buss, hvor de i motsettning til norske minibusser klarer å presse 29 stykker inn i hver buss (det er selvfølgelig hvis man ser bort i fra at man fint kan ha en unge eller to på fanget og har du flere barn kan du sette en på fanget til naboen, ingen problem). Hvert «sete» er maks 30 cm, noe som er litt i minste laget for normal norsk bakdel, men etter tre år på Kvitsund så lærer man at det er ingenting som heter trangt, bare sosialt.

... vi har vært med på korøvelse med et gassisk kor, noe som ble en småkomisk opplevelse når sangene var på gassisk og fransk (og ettersom at vi kun hadde et keyboard så måtte selvfølgelig sangene synges i en takt som passer med tromme-innstillingene på keyboardet).

... vi har hatt nesten daglig kakerlakk-jakt på kjøkkenet vårt og sett alt fra søte små til de litt værre 5+ cm store beistene, som ikke er fult så koselige.

En koselig middag ute på balkongen. Utsikt utover deler av
uteområdet til den gassiske kirkens ungdomssenter. 

I dag forlot vi Tana (Antananarivo) for denne gangen og er nå kommet fram til Antsirabe, som er byen vi skal ha språk-kurs de neste tre ukene. Jeg merker jeg gleder meg til å lære litt mer gassisk, for når man ikke kan verken fransk eller gassisk, så er det begrensa hvor dype samtaler man kan føre kun med kroppsspråk.

Veloma!

Vi fant en kameleon i et tre når vi var ute og gikk tur igår.
Og mens vi sto og så på, så skifta han farge fra grønn til gul.

Dagens transport i Antsirabe.